Styrer i norske børsnoterte selskaper: Lønn som fortjent?
Innlegg av Styreleder og Generelsekretær i Styreinistiuttet, Jon Hindar og Gro Brækken
Publisert i DN, mandag 24.11.2019
Lederlønnsnivået i norske børsnoterte selskaper har steget jevnt siste år, og ligger på et nivå som, sammenliknet med andre europeiske land, reflekterer norske verdier og ønsket om moderate forskjeller i samfunnet. Økningen i total toppledergodtgjørelse for de åtte bedriftene vi har undersøkt (Equinor, Telenor, Schibsted, Kongsberggruppen, Yara, Orkla, Storebrand og Hydro) var 35% over de foregående fem årene.
Derimot har honoreringen av styrene i norske børsnoterte selskaper ikke utviklet seg i samme takt. For de ovennevnte selskapene økte styrelederavlønningen i samme periode med 18%. Noen vil innvende at styreverv gir kompensasjon ikke bare gjennom honorar alene, men også i form av prestisje og anerkjennelse, slik at denne forskjellen ikke er urimelig. For vår del mener vi at dette i så fall er en holdning som virker utdatert sett opp mot reelt ansvar og arbeidsoppgaver.
Styreledere i børsnoterte norske bedrifter oppgir at de i snitt bruker 30% av et årsverk på sine oppgaver (kilde: Boston Consulting Group), men at arbeidsmengden kan svinge opp mot 50-60% i enkelte perioder. Honoraret for styreleder ligger typisk på kun 5-10%% av konsernsjefens kompensasjon. Hvis hele styrets honorar inkluderes i dette regnestykket, utgjør det totale styrehonoraret i de største børsnoterte selskapene 40% av konsernsjefenes avlønning. Gitt utviklingen de senere år, vil ventelig forskjellen mellom konsernsjef og styreleder fortsette å øke.
Styret forventes – mer enn tidligere – å bidra til forretningsmessige resultater for både eierne og andre viktige interessenter. Samfunnet rundt er interessert i at institusjoner og selskaper drives så godt som mulig, og anerkjenner sammenheng mellom kompetent selskapsledelse, styring og resultater.
Styret står ansvarlig for etterlevelse av nasjonale og internasjonale reguleringer og krav som øker i antall, omfang og kompleksitet. Det kan få alvorlige konsekvenser for både styrer og det enkelte styremedlem hvis etterlevelsen av disse er mangelfull. Videre forventes det av styrer at de tar mer aktivt del i utforming og oppfølging av bedrifters strategi og organisasjon. Og de må, i større utstrekning enn tidligere, tåle en større eksponering i offentligheten. På mange måter en positiv utvikling, men ikke desto mindre noe som tillitsvalgte vil kunne oppleve som krevende.
I sum opplever vi at krav og forventninger til styrer i børsnoterte selskaper har økt over tid, og at den tiden styrene legger ned, og spesielt gjennom styreleder, reflekterer dette. Derimot synes ikke utviklingen av styrehonorarene å reflektere dette i tilstrekkelig grad.
Vi mener at det er viktig at styrelederes omfattende innsats og ansvar bør honoreres i et rimelig forhold til topplederens godtgjørelse. Det ansees som hensiktsmessig at dagens nivå på omlag 5-10% av konsernsjefens kompensasjon reguleres opp mot 25%. Gitt en slik utvikling bør denne ledsages av en debatt om begrensning på hvor mange slike tillitsverv en person kan inneha. Poenget er ikke å gjøre styrearbeid vesentlig mer lukrativt, men å bidra til å få de mest egnede kandidater til viktige tillitsverv i våre største børsnoterte selskaper.
Norsk Institutt for Styremedlemmer,
Jon Hindar, styreleder, og Gro Brækken, generalsekretær
LES MER: "Krever millionlønn til styreledere", DN 25.11.2019 (PDF)